|
29. mars hadde vi jubileumskonsert på Biorama med fullt
hus. Vi fikk god omtale, nok en gang, av Svein Berg i
Tønsbergs Blad:
Dets 25-årige korhistorie ble behørig behandlet i denne
avis i uken som gikk. Lørdag kveld fant sted dets hei
dundrende jubileumskonsert foran et fullsatt Biorama,
dvs. for over 400 begeistrede tilhørere.
Vi snakker om Swinglett i Holmestrand. Koret som har
medlemmer fra åtte forskjellige kommuner i Vestfold,
ifølge ordfører Johan Svele. "Et interkommunalt
samarbeid" var hans treffende betegnelse i takketalen
ved konsertslutt. Koret som ikke helt er som de fleste
andre kor: De gjør ikke sin entre på rekke og rad og tar
oppstilling på kor-trabulenter, hvoretter dirigenten
ankommer og med et nesten usynlig og elegant vink gir
signal om at sangerne kan åpne sine notemapper. Fra
hvilket øyeblikk sangerne har sitt blikk stivt festet på
enten dirigent eller noteark. Kanskje mest det siste.
Nei, i Biorama var det superdirigent Petter Bjaarstad
som først ankom scenen - slentrende og beskjedent. Ikke
for å dirigere, men for å slå an tonen og stemningen med
jazzrytmer og akkorder fra de svarte og hvite tangenter:
"As Time Goes by". Etter hvert slutter de fem
instrumentalister seg til og lar det swinge lett med.
Koret dukker også opp, spaserende arm i arm fra alle
lokalets hjørner og kanter, hilser hverandre smilende og
glade. Så med ett smeller de til, feiende, friskt,
presist: "Se bare se! Et kvart hundre år, hva er det?
Bli med på fest!"
Og en festaften ble det. Med Mette Marit Bie Sørum og
Terje Kalbakk som guide, bladde i korets innholdsrike
skrytealbum. Underveis ble hver av korets 34 sangere
presentert med navns nevnelse.
Og korets varemerke? Ikke de høyttravende korverker.
Ikke de dypsindige tolkninger. Ikke de hyper
virkningsfulle og lynraske dynamiske skiftninger fra
fortissimo (ff) til pianissimo (pp).
La oss da heller omskrive den velkjente "ff"-betegnelsen
til "feiende friskt!" eller "full fres!"
Og stor bevegelighet på scenen. Det er mulig når
dirigenten stadig vekk sitter ved klaveret, sangerne
slippes løs, kan sine ting på fingrene - uten noteark -
og slik hele tiden kan feste sine glade og entusiastiske
sangerøyne på publikum. Publikumsvennlig, simpelthen.
Koreografien var imponerende! De raske kostymeskifter,
likeså, fra sort festantrekk, til bl.a. fargerikt
hula-hula skjørt, eller rampete Ola-bukser og røde
Swinglett T-skjorter.
På programmet sto oppført 25 nummer. De fleste på
engelsk. Velkjente travere som "Wave", "On a Slow Boat
to China", "Fly Me To the Moon" og "It Don`t Mean a
Thing". Men også fire norske titler, bl.a. signert Anne
Grete Preus, Tramteatret og Øystein Sunde. Sistnevntes
"Gammal Amazon" fremført med et elskende par bak rattet
i cabriolet med åtte sangere liggende på huk foran
frontruta, illuderende motorkasse. Sprekt og selvsagt
fornøyelig. De to lysende frontlykter likeså. Trioens
velklingende innslag gikk på tysk: "Bei mir bist du
schön". Og med jevne mellomrom steg en rekke meget
habile solister til med gode innslag. De kunne fortjene
en hel anmeldelse for seg.
Avslutningsvis takk og blomster bl.a. fra ordfører Johan
Svele til dirigent og æresmedlem Åse Larsen, fra Norges
Korforbund ved John Pedersen, fra Holmestrand Storband
og Holmestrand Ungdomskorps. Stående, langvarig applaus
|
